1. mar, 2021

Passive valg er også valg

Det å gjøre et valg er ikke alltid like lett. Det er faktisk ikke alltid like enkelt å se at man har gjort et valg. Men på sluttlinja handler det alltid om et valg, også når du har latt være å velge aktivt.

På jobb på teletorg handler det veldig ofte om kjærlighet, kanskje så mye som 80% av alle henvendelsene handler om kjærlighet, og da spesielt kjærlighetsforhold. Deretter kommer spørsmål om jobb. Det er mange som spør om personlig utvikling også, men de aller fleste har spørsmål om kjærlighet og om jobb. Noen spør om økonomi også, men der må jeg bare si at der er ikke jeg den beste du kan snakke med. Jeg kan ofte se om økonomien din går bra eller ikke, og jeg kan se hva som vil lønne seg, men noe videre økonomisk rådgivning utover det ligger ikke så godt hos meg. Men det jeg tør hevde, uansett tematikk du lurer på, er at det meste handler om valg. Enten om valg du gjør, eller valg du lar være å gjøre.

Så i dag hadde jeg tenkt å skrive litt om hva jeg tenker rundt det å velge, eller ikke å velge. Det er faktisk et valg det også. Når du kommer til et punkt i livet der du opplever at det er nødvendig å velge, så er det fordi du skal videre - du skal se hva som er riktig for deg, slik at du kan komme et skritt videre på din livsoppgave.

Noen ganger framstår valget som utrolig vanskelig, nesten som umulig å ta. Men nettopp i de ttilfellene er det ekstra viktig at du faktisk gjør ditt valg. Det er du som vokser på det hvis du gjør det, og det er du som taper på det hvis du ikke gjør det. 

Det er svart-hvitt bildet av det å møte på vanskelige valg. Men jeg, som veldig mange andre, vet at det er ikke riktig så enkelt å se det på den måten. Mange av dere fine mennesker som ringer meg, sitter i det jeg kaller "venterommet" nå. Jeg vet ikke hvorfor, men det virker som om energiene rundt oss har stoppet opp, det har liksom ikke skjedd noe på en lang tid. Den siste uken har jeg likevel sett tegn på at det begynner å komme bevegelse igjen, men det skal jeg skrive om en annen gang. I dag handler det om valg.

Mange har tapt sitt hjerte til en partner som er i et annet forhold. Jeg ser at det andre forholdet ikke er bra, det er store konflikter, lite kjærlighet, og det ligger brudd der. Det bare skjer ikke riktig ennå, selv om tidsperspektivet i det jeg ser er veldig nært. Det kan være mange årsaker til at den andre parten ikke går ut av det forholdet, men det handler til syvende og sist om valg. Valg som er vanskelige å ta fordi man ikke vet hva som venter, fordi man ikke vet hva som skjer om man velger bort det forholdet man er i. Noen har fått noen store sår i sjelen gjennom å være i feil forhold, og er overbevist om at verden kommer til å gå under hvis de tør å gjøre et valg utfra sitt eget hjerte, også gjør de i stedet et valg som sårer den de egentlig har i sitt hjerte. 

Jeg vet at dette handler om prosesser i oss. Noen ganger tar det lang tid før vi tør å tenke det, før vi tør å si det, og til slutt før vi tør å gjøre det. Det er ikke så lett å forklare hvorfor det tar så lang tid, eller hvorfor akkurat dette valget er så vanskelig. Kanskje handler det om at man ikke tør å bryte ut, man har lært - gjennom det vanskelige forholdet - at det er den andres liv som er det viktigste, og samvittigheten vår nekter oss å prioritere våre egne ønsker og behov.

Mange valg er enkle, men de vanskelige valgene - de man lar være å ta -  de er et valg de også. Ved å la være å ta et valg, så velger man samtidig bort noe annet. Ved å forbi i et forhold man egentlig ikke har det godt i, så velger man bort det å ha det godt.

Så har vi de forholdene som det egentlig er greit å være i; man er venner, begge er snille med hverandre, men kjærligheten som er nødvendig for å ha et godt forhold, har blitt borte. Dette er forhold som mange velger å være i på grunn av en misforstått tanke om at "alle forhold går gjennom slike faser, hvis vi bare venter fire år til, så går det sikkert bedre igjen, så begynner jeg sikkert å elske partneren igjen". Dette dreier seg ofte om ekteskap, fordi man har en tanke om at spesielt da skal man nå ikke bare gå ut av det "bare fordi man ikke lenger elsker hverandre". 

Det er ikke sikkert at det er det riktige å gjøre, fordi om man tviholder på en slik tanke, så hindrer man både seg selv og sin partner i å finne kjærlighet. Og uten at man egentlig tenker over det, så er det et valg, det også. Man velger det bort fra seg selv, og man velger det bort fra sin partner. Og i mange tilfeller så velger man også kjærlgheten bort fra en tredjepart. 

Det å gjøre valg er langt fra alltid enkelt, men min filosofi går ut på at hvis man virkelig lytter til sitt eget hjerte, sin egen sjel, så vet du hva du skal/bør/må velge. I de fleste tilfellene der man lar være å gjøre et aktiv valg, og dermed sårer flere involverte parter, så handler det først og fremst om feighet. Feighet for å stå opp for egene valg. Det er ofte det jeg ser, at her er det noen som ikke tør å ta et aktivt valg, fordi man ikke tør å stå for valget sitt etterpå. Som oftest er frykten begrunnet i at samfunnet har dannet seg en del meninger om hvordan man skal leve.

Men kjære deg, hvis du som leser dette, ikke tør å gjøre det valget du egentlig trenger så sårt, tenk på at det er noe langt bedre som venter deg om du tør å gjøre det. Da velger du nemlig bort det som ikke lenger tjener deg, til fordel for noe langt bedre. Og det er dyp kjærlighet, slik jeg ser det. ❤