14. jan, 2021

Covid-19 og samfunnsliv

Godt nytt år til alle dere som leser dette. Det er ikke sikkert at dere leser det tidlig nok til at dere føler at det er på sin plass å si det, men jeg har alltid tenkt at det er aldri for sent til å ønske godt nytt år! Ja, om man nå gjør det i løpet av de første måneder i året, vel og merke.

Vi er i midten av januar. i 2021. Rundt nyttårsaften så jeg mange innlegg på Facebook der flere ytret stor glede over at 2020 nå var over, man ønsket 2021 velkommen, og hadde mange gode ønsker for at det nye året skulle bli så langt bedre. 

Tro meg, det blir det Det bare tar litt tid før vi kommer dit. i 2020 var samfunnet nedstengt fra midten av mars. I Norge åpnet vi litt opp igjen mot sommeren, for så å bli stengt på nytt når høsten kom. Vi gjorde et nytt forsøk på å omfavne kosen til jul, men med sterke formaninger inn i høytiden. Nedstegningen som kom 4. januar kom ikke overraskende. Rundt juletider var det økt reiseaktivitet, og dermed også større risiko for spredning, noe som også viste seg å holde stikk.

Jeg så "korona-kombinasjonen" i kortene mine igjen i julen. De to kortene som spår om forsinkelser pga samfunnsmessige forhold. Gjerne flanket av helsekortet. I fjor på denne tiden forsto jeg ikke hva denne kombinasjonen betød. Det gjør jeg nå. Så jeg ventet på en innstramming i smittevernet igjen. 

Foreløpig skal vi nå sitte her, da, til 19. januar, sier den siste formaningen fra regjeringen. Jeg tror ikke vi får lov til å slippe fri igjen da. Jeg tror det blir et par uker til med den store innstrammingen vi har nå, men så tror jeg vi får litt oppmykning i friheten vår.

Jeg tror ikke vi får full frihset ennå, men jeg tror skolene og fritidsaktiviteter kan starte forsiktig opp igjen fra februar. Jeg tror alkoholforbudet opphører fra februar, men at det fortsatt blir restriksjoner på åpningstid i utelivsbransjen. Jeg tror munnbind når man er på reise har kommet for å bli - iallefall ut høsten.

De fleste sosiale møteplasser er stengt, og det har de vært lenge - snart et helt år. Det kjenner alle vi som bor alene på. For min egen del, så trives jeg godt i mitt eget selskap, men det begynner å bli litt vel mye av det nå, for å si det på den måten. Mange håper å treffe en ny kjæreste, noe som det ikke har vært rom for siden i mars i fjor. Noen har trosset smittevernrådene og gjort det likevel, med den risikoen det har medført - ikke minst folk som jobber i helse- og skolesektoren tar en stor risiko når de inviterer en ny person inn i sin nærmeste sone. Det har blitt meg fortalt at datingapper er like aktive som før, også med møter - omså bare for en natt. Sånn sett er vel også ensomhet og kjedsomhet en risiko for smittespredning.

Men for de som kjenner seg ensomme, så er det ingen lett tid. Som nevnt ovenfor, så er tross alt alle sosiale møteplasser stengt. Det er ingen steder man kan treffe nye mennesker, ingen plasser man kan treffe flere enn tre venner, eller familie lenger. Det er ikke lov til å klemme, ikke engang gi et håndtrykk. Jeg savner begge deler. Jeg liker å ta på mennesker, kjenne på energien deres, det får jeg ikke lov til lengre. Siden mars i år kan jeg telle de klemmene jeg har fått på en hånd, eller kanskje på to hender, men ikke flere enn det.

Nei, det er ingen lett tid vi er inne i når, men en liten trøst kan det være at vi er i innspurten nå, tror jeg. Jeg tror vi kommer til å se en forsiktig åpning av samfunnet i løpet av våren. Jeg sier forsiktig, og jeg mener forsiktig. Dette kommer til å gå sakte. Til sommeren har nok de fleste fått vaksine, og fra høsten tror jeg vi kan se et tilnærmet åpnet samfunn igjen her i landet. Jeg er ikke sikker på at det vil være åpent mot alle andre land, heller ikke de europeiske, men noen vil være det. I historien tror jeg 2020 og 2021 kommer til å bli omtalt som de to årene pandemien stjal fra menneskeheten. 

Inntil vi venter på det nye samfunnet som vi kommer til å få etter at pandemien har lagt seg:

Husk å vaske hendene og hold avstand!