15. mai, 2020

Når du minst venter det

Noen ganger er vi ganske opphengt i at noe spesielt skal skje, og noen ganger - etter at vi har snakket med klarsynte - blir vi veldig opptatt av nettopp denne hendelsen. Jeg forstår at det kan være vanskelig å la være å ringe igjen om akkurat dette når det drar litt lengre ut i tid enn det vi klarsynte har antydet, men det lureste du gjør da kan nettopp være å la være å ringe.

Jeg sier ikke det fordi jeg ikke vil ha telefoner, men jeg sier det fordi nettopp det at du ringer kan være en årsak til at ting drar veldig ut i tid.

Alt skjer til riktig tid
Universet har lagt opp en plan for deg, du trenger ikke nødvendigvis detaljene. Planen går ut på at det som ligger i den livsoppgave, skal komme til deg når tiden er rett. Det betyr ikke alltid når du synes tiden er rett, fordi universet tenker tid på en helt annen måte enn det vi mennesker gjør. Vi tenker om en dag, en uke, en måned, eller kanskje et helt år. Muligens ett visst antall dager, eller timer, for den del. Universet tenker "når tiden er rett". Det involverer alle parter som skal være involverte, og siden alle mennesker er utstyrt med en fri vilje, så kan alle vi velge en annen handling enn den universet forutsetter skal ligge i forkant for at din spesielle begivenhet skal finne sted. Derfor kan det hende at det du venter på skal skje, blir forsinket - fordi en av de involverte partene ikke gjør akkurat det som var forventet til akkurat den tiden som var mest sannsynlig. Dette kan du lese litt mer om i ett av mine tidligere innlegg.

Hvordan kan dine handlinger virke til at ting blir forsinket?
Svært ofte, når vi venter på at noe som er forutsagt skal skje, kan vi bli veldig opphengt i utfallet, og nettopp tidsaspektet i når ting skal skje. "Er det lenge igjen til det skjer?" er et spørsmål jeg ofte får, og da svarer jeg så got jeg kan utfra det som kommer opp i kortene mine, eller i klarsynet mitt. Men det tidsaspektet er basert på at alle involverte gjør det som man skal før ting kan skje som planlagt. Så kan det være en av dem som gjør et annet valg enn det som er det mest forventede, og da skjer det en forskyvelse. Dette valget behøver ikke å være et stort valg, eller en stor hendelse. Kanskje er det sånn at det utfallet du venter på forutsettes å skje "når du minst venter det"? Kanskje er det sånn at når du er forberedt på at det skal komme, så får du ingen naturlig reaksjon på det, og kanskje var det sånn at nettopp din naturlige reaksjon var noe av det som var utslagsgivende for at nettopp dette skulle skje? 

Når jeg ber dere om å ha is i magen, så er det ikke bare at du skal roe ned og vente. Du skal også ha tillit til at det kommer "når tiden er moden", min tidsangivelse er bare veiledende, siden det er så mye annet som ligger til grunn for at nettopp dette skal skje. Om alle gjør det som er forutsatt, så vil tidsangivelsen også i de fleste tilfeller være riktig. Men om du stadig sjekker opp at dette fortsatt ligger i skjebnen, så gjør det noe med din måte å leve livet ditt på; altså en måte som ikke var forutsatt, og som dermed er med på å skape forsinkelser, eller endringer i hendelsesforløpet. For, som jeg skrev i et innlegg tidligere, så er ikke framtiden hugget i sten, vi kan forandre på det meste, unntatt vår livsoppgave, vår livslæring eller det som er plassert i skjebnen for denne gangen. Detaljene rundt dette er ikke lagt på forhånd, universet har lagt til rette for at vi skal styres i enkelte retninger, men ikke sagt at ting skal skje sånn eller sånn. Det er opp til oss å forme våre dager, og våre liv, universet bare gir oss målene og legger inn sine ting sånn at vi skal styres i visse retninger. Hvis du derfor bruker livet ditt til å stadig sjekke ut hva som er lurt for deg å gjøre for å nå fram til det som ligger i skjebnen, så forsømmer vi samtidig de øvrige læringene og oppgavene som ligger i vår livsvei. Vi konsentrerer oss så hardt på den ene læringen eller oppgaven, sånn at vi ikke lenger utfører de andre - og dermed gjør vi noe annet enn det som var forutsatt. På den måten skaper vi selv den forsinkelsen/utsettelsen på et utfall, selv om vi tror at vi gjør det for å være godt forberedt.

Å vente er noe av det vanskeligste vi gjør
Det er mange som "står på vent" for tiden. Tiden går aldri så sagte som når vi venter på at noe hyggelig, eller noe spennende, skal skje. Jeg snakker daglig med folk som er lei av å vente, og som har så inderlig lyst til at nå må det da skje noe. Corona har sørget for en ytterligere ventetid for en del som allerede var trekt litt for langt i sin tålmodighet. Men selv nå, når samfunnet har begynt å åpne opp igjen, så er det ikke dermed sagt at alt skal skje akkurat nå, likevel. Det er lett for meg å si at du må ha is i magen, og jeg vet det ikke er så lett for den som får høre akkurat det, å sørge for å ha nettopp is i magen; men det er så viktig! Du må sørge for å leve ditt liv, du må ha det godt i deg selv, og trives, også mens du venter på dette spesielle utfallet. Du må ikke sitte ned og vente, eller å sette hele livet ditt på pause mens du venter. Lev, kjære deg, det er det universet vil at vi skal gjøre. Så skal du se at ting begynner å skje, slik som forutsagt, og nettopp "når du minst forventer det".

Har du forresten sett den filmen som heter akkurat det? "Når du minst forventer det" (Somthing's gotta give)? Med Diane Keaton og Jack Nicholson i hovedrollene, og blant annet Keanu Reeves i en annen fremtredende rolle. Han alene gjør jo nesten filmen verdt å se, men hele filmen er faktisk nydelig, og det er faktisk sånn universet fungerer. Ting skjer ofte når du slipper taket, når du ikke lenger har behov for ha kontroll.

Husk å leve, kjære dere, vårt eget liv er i bunn og grunn alt vi har ❤