20. mar, 2020

Når verden stopper opp

Det vi opplever nå er noe menneskeheten ikke har opplevd så mange ganger før. En pandemi, et bittelite virus som har klart å få hele verden til å stoppe opp.

Tvinges til å stoppe opp
Vi stopper opp fordi vi må. Viruset er svært smittsomt, mer smittsomt enn vanlige influensa- eller forkjølelsesvirus. Viruset er også farlig, fordi det angriper lungene. Det kan være alvorlig for alle som får det, men for mennesker med svekket immunforsvar fra sykdom eller annet er det ekstra farlig. Det er derfor vi som er friske, vi som har sterke kropper, vi som kan være smittet uten å merke det, må være solidariske sånn at vi ikke bringer smitte til de som kan oppleve de alvorligste virkningen av det.

Samfunnet er stengt ned til et minimum. Veldig mange mennesker sitter på hjemmekontor om dagen, mange er i karantene fordi de har vært på reise eller i kontakt med mennesker som allerede har fått påvist corona-smitte. Skoler og barnehager er stengte, og noen har derfor permisjon fra jobben sin for å passe barna, mens andre må passe barna mens de sitter på sitt hjemmekontor. Frisører og andre der man jobber i kontakt med andre mennesker er stengt. Reiser du på hytta i nabokommunen blir du hentet hjem, ,  får ikke lov til å leke med mange venner, knapt nok være ute sammen med noen av dem.

Apotekene er åpne, men har restriksjoner på hvor mange som kan være innom samtidig, det samme har Vinmonopolet. Jeg registrerte i dag at også Power har åpent, men til sterkt reduserte åpningstider. Utesteder, kafeer og restauranter er stengt. Det er ingen konserter, teater eller kino for tiden. 

Samfunnet er kort sagt stengt ned for tiden. Folk tvinges til å være hjemme. Det skjer ikke noe spesielt, folk har tross alt ikke kontakt med andre mennsker - man møter ikke andre mennesker.

Og akkurat det ser jeg ganske mye av i spådommene for tiden. Alt er liksom satt på vent. Mange av de som ringer meg har ringt meg før, og har sine prosjekter der vi har sett en utvikling tidligere. Den utviklingen står nå på vent, i påvente av at samfunnet skal komme seg opp og gå igjen. 

Det er alvorlig
Coronaviruset er alvorlig. Ingen tvil om det, daglig ser vi TV-bilder fra hele verden av syke mennesker. Vi får oppdateringer om hvor mange syke det er, og hvor mange døde det er som en følge av viruset. Det er mange. Noen sammenligner denne pandemien med tidligere pestepidemier, som f.eks. Svartedauen på 1300-tallet. Riktig så alvorlig håper jeg det ikke er, Svartedauen tok livet av 1/3 av Norges befolkning på den tiden. Men at Coronaviruset er alvorlig, er det ingen tvil om.

Nettopp derfor er det så viktig at vi tenker gruppeimmunitet, og ikke bare på oss sjøl. Vi har et ansvar ovenfor samfunnet, og det er å sørge for å gjøre vår del for å unngå at viruset skal nå mennesker som er i større risiko for alvorlig utgang enn det vi anser at vi sjøl har.

På tide å se innover
I denne tiden tenker jeg at vi egentlig har fått en gylden anledning til å tenke innover. Gå inn i oss selv, og gjøre den nødvendige innsatsen vi trenger for å bearbeide det fortsatt er ubearbeidet i oss sjøl. Vi har ikke noe valg. Vi kan ikke lenger skylde på tidsklemma. Det er ingen unger som skal hentes i barnehage, eller kjøres på trening. Vi har ingen unnskylding for å la være å ta tak i det som vi har utsatt i så mange år. Benytt denne muligheten. Det er faktisk en gylden anledning til å komme i bedre kontakt med oss sjøl.

Vi skal ut av egoismen
Jeg tror, mye basert på min intuisjon, at mange vil komme ut av den egoismen som har preget samfunnet vårt det siste tiåret. Vi skal inn i gruppekonformitetet igjen. Vi skal lære å finne vår plass i flokken. Vi skal lære at det å være med i en gruppe er grunnleggende for mennesker, og at vi alle må følge gruppereglene for å få være en del av dem. Jeg tror at når vi kommer ut av Coronaperioden så vil vi være endret. At vi kommer til å tenke på annet enn oss selv og det å holde verden som vår egen, personlige lekeplass. At vi finner det lettere å dele denne lekeplassen med andre, og andre som ikke har like spisse albuer som oss selv. At vi kommer ut litt mindre selvopptatte.f

Jeg tror vi må leve i dette lenger enn det vi egentlig tenker oss nå. At denne perioden blir litt lengre enn det vi i utgangspunktet så for oss. Vi kommer til å bli tvunget til å tenke nytt, og dermed kommer vi til å lære så uendelig mye også i denne perioden. 

Ta vare på dere selv gjennom dette. Mange av oss kommer til å kjenne noen som blir syke, og kanskje noen som går fra oss på grunn av Coronaviruset. Vi må gjennom dette også, vi har ikke noe valg, og da må vi også bare akseptere at ting står på vent - det blir forsinkelser på prosesser som er - eller var - igang.

I lys og kjærlighet,

Anne ❤