Minsinns funderinger

6. jun, 2020

Jeg holder på med å male på loftet mitt for tiden. Det er egentlig noe jeg har tenkt på helt siden jeg flyttet inn i huset mitt for åtte år siden, men det var nå i vår at tiden endelig var riktig, og det er nesten litt gøy å holde på, ikke minst når man ser - og kjenner - forskjellen i energiene i rommene før og etter.

Når man gjør endringer i huset blir man kjent med nye sjeler
Og mens man holder på da. Dette er ikke første gangen jeg pusser opp eller maler i et gammelt hus. Huset mitt er opprinnelig bygd i 1956, og ble totalrenovert på 80- og 90-tallet av han jeg kjøpte huset av for åtte år siden. Så vidt jeg kjenner til, har det bare vært to eiere på huset før meg, men i grunnen her har det vært aktivitet også før dette huset ble bygd.

Selv om huset har vært totalrenovert før, så har jeg nok en gang selskap mens jeg holder på denne gangen, men jeg ikke er helt sikker på hvem det er. Det kan være en, det kan være flere, men iallefall en av dem røyker. Og han er rimelig oppgitt over at jeg jobber i ett strekk, og ikke tar meg røykepause engang. Jeg forklarer at jeg har sluttet å røyke, det er faktisk ti år siden i år, men det virker det som han ikke forstår. Han røyker rundt meg iallefall, lukten kommer og går, og når jeg kjenner den så sier jeg bare "Nei takk, jeg må jobbe litt mer her". Noen ganger tar han seg en øl også, og humrer godt når jeg sier at jeg ikke liker øl. "Nei", svarer han, "damer skal ikke like alkohol, så denne skal jeg ha for meg selv". Liten artigkar, dette, med andre ord. Det kan være han som bygde huset, han var såpass glad i både øl og røyk, at når forrige huseier kjøpte huset etter han så var det så gjennomrøkt at det ikke var mulig å få en røykfritt hus uten å rive alt innvendig, og bygge det opp på nytt. Han var her og hilste på da jeg flyttet inn her også, snill er han, bare litt irriterende innimellom med sine luktspor av øl og røyk.

Noen er snille, mens andre er litt mer krevende
Men poenget mitt med denne posten var ikke huset mitt, men at det er helt normalt å kjenne på energier når man gjør endringer i hus. Det har jeg opplevd før også, at det er fredelig i huset, men i det man begynner å gjøre noe endringer i det, så dukker det opp noen energier som gjerne vil ha noen fingre med i spillet. Jeg er ikke helt sikker på hvorfor det er sånn, men det kan være at man gjør noen endringer på ting eller gjenstander som de var vært godt knyttet til, og at de derfor vil fortelle at dette er noe jeg også vil være med på, og noen ganger har de store innvendinger mot akkurat det du har startet med å gjøre. Slik hadde jeg det i en leilighet jeg bodde i et par år, der var det energier i kjelleren som overhodet ikke likte at jeg hadde planer om å innrede ett av de uinnredete rommene i kjelleren til en bad- og velværesone. Jeg begynte ikke med jobben engang, det holdt faktisk at jeg snakket om det, og til slutt ble det såpass ubehagelig etterhvert at jeg måtte be om lov til å komme ned i kjelleren, også når jeg bare skulle vaske klær eller hente noe i fryseskapet. Helt til jeg lovte å synge kjærlighetssanger fra 60-tallet til han. Da fikk jeg lov til å komme å gå i kjelleren uten at han brydde seg noe nevneverdig. Noen ganger lurer jeg på hva hun som kjøpte leiligheten etter meg opplevde da hun innredet nettopp det samme rommet til soverom til en av hennes tenåringsjenter, men jeg hørte aldri noe om det, så da lot jeg også være å spørre. Det kan også hende at hun var så lite mottakelig for slike energier at hun ikke merket noe engang, fordi det er tross alt ikke alle som opplever slike ting.

De forsvinner gjerne av seg selv igjen når oppussingen er ferdig, når ting har fått roet seg litt. Det får jeg igjen til å tenke at det kan også hende at det dukker opp fordi når man starter med et arbeid så gjør man også noe med energiene i området, og energier påvirker hverandre, så kanskje er forklaringen så enkel. Og kanskje er det nettopp derfor de gjerne forsvinner igjen når ting roer seg igjen, når man er ferdig, og energiene man har pisket i gang legger seg igjen.

Men da regner jeg også med at jeg blir kvitt både røyklukt og øllukt her i huset i mot slutten av juni. Da har min nye skyvedørsgarderobe forhåpentlig også ankommet, er montert, og all malingsarbeid og øvrig feinsmackeri på loftet fullført.

I lys og kjærlighet ❤

Anne

18. mai, 2020

I dag har jeg ringt en av de andre veilederne som er på Krystallkulen. Hun reklamerer med at hun er ærlig og direkte. "Fint", tenkte jeg. Jeg liker nemlig veiledere som er ærlig og som forteller det de får opp. Opplevelsen ble imidlertid noe helt annet enn god, den resulterte også i at jeg ble sittende å fintenke litt på dette med ærlighet. Kan man virkelig være ærlig på en god måte, eller er det å være ærlig egentlig bare en omskrivning av å være å være frekk, nedlatende eller hoverende?

Damen jeg ringte i dag snakket først litt om hvordan hun jobbet, deretter understreket hun at hun var kjent for å være veldig direkte, og sa ting akkurat som de var. Som sagt, dette syntes jeg hørte helt fint ut, det er sånn jeg liker det - i mitt hode betyr det at man unnlater unødvendig "snikksnakk" og sier det man får opp som er relevant for saken, eller det universet ber deg om å si. Men jeg forsto dessverre ganske raskt at dette var ikke den definisjonen denne damen jobbet etter. Hun kom veldig tidlig med opplysninger som jeg vet ikke er riktig, så jeg tenkte jeg skulle rettlede henne litt på det, og det er antakelig der det skar seg helt og holdent. Det var iallefall da damen endret toneleie i stemmen, og ble veldig nedlatende mens hun understreket at dette var hun helt sikker på, og hvis jeg ikke trodde på henne så kunne jeg heller ringe noen andre. 

Jeg burde ha gjort det. Ringt noen andre, altså. Fordi denne damen fortsatte med sin nedlatende tone, ikke imøtekommende for samtale, og ikke det minste hyggelig. Det var sånn at jeg i ettertid også ble sittende å fundere på om hun egentlig helst har det best med seg selv når hun kan "være ærlig" på en sånn måte at hun bevisst framsetter utsagn som kan tenkes å såre den som ringer, uavhengig om de stemmer eller ikke. Damen reklamerer med å være sterk klarsynt, den beste på tidsangivelser, at hun kan lese tanker og følelser, og at hun kan se bestemte hendelser på bestemte dager. Det er mulig hun tar inn noe av dette, men ærlig er hun ikke. Hun er bare frekk, nedlatende. Hun sier hun bryr seg om mennesker, selv om hun vet hun kan virke arrogant, men jeg tror henne ikke på det. 

Etter samtalen ble jeg sittende å tenke litt. Jeg har tidligere snakket med et par andre på teletorg, som også sier at de er ærlig, direkte og sier ting som de er, men som jeg også har opplevd som direkte stygg mot sine innringere. Det virker som om noen mener at det å være ærlig handler om å være frekk. Og da har de så til de grader misforstått hva som ligger i begrepet ærlighet. Du kan godt være ærlig, men samtidig være ydmyk ovenfor den du snakker med. Vise forståelse for den du snakker med. Ta inn rettledning fra den du snakker med. Du må ikke glemme at det er den som ringer som tross alt vet sannheten om sitt liv, det er ikke du som veileder som skal fortelle hvordan han/hun skal leve sitt liv, eller behandle de menneskene de har rundt seg. Det er ikke din jobb som veileder å få din innringer til å gråte, fordi du har fått for deg en fiks ide om at du vet tingene så langt mye bedre, selv om innringer faktisk vet at det du sier er feil. Ærlighet handler ikke om å være frekk. Det handler aldri om å være frekk.

Ærlighet handler om å si det du får opp som er relevant i den konkrete situasjonen, det handler om å si det du får fra universet. Det handler om å bry deg nok om dine medmennesker til at du ikke legger fram dine egne antakelser som gudsgitte sannheter. Det handler iallefall ikke om å kjefte på innringeren når hun sier deg at det du sier nå, det vet jeg ikke stemmer. Samtalen handler aldri om deg, men alltid om innringerens liv. Den handler ALDRI om deg. Den dagen du glemmer det, har du glemt det vesentligste med å være veileder for mennesker som søker veiledning fra deg!

Jeg er trygg nok på meg selv til at jeg ikke går i kjelleren av en slik telefon, den bare skaper en del tankevirksomhet hos meg. Men jeg vet at det er mange som ikke er trygge nok til å la det som blir sagt i en sånn telefon bare passere. Og jeg blir så eitrende fortvilet over at det sitter slike mennekser på teletorg. Det er mulig hun har en del evner, men hun kan jo ikke oppføre seg. Hun kan ikke behandle mennesker, og da har du faktisk ingenting i en jobb som veileder å gjøre!

Huff, litt frustrasjon fra meg i dag. Jeg har lagt innholdet i den telefonsamtalen død. Det er ingen grunn til å stole på spådommer fra mennesker som er mer opptatt av seg selv enn av innringer i en slik samtale. Jeg ringte en annen etterpå. En jeg har snakket med før. En som jeg vet er ærlig. En som kan behandle mennesker. Det ble en helt annen opplevelse, og jeg fikk virkelig veiledning i forhold til mitt spørsmål.

Husk bare på at om noen forsøker å bruke begrepet ærlighet som et skalkeskjul for å være frekk eller nedlatende, så behøver ikke du å akseptere det.

I lys og kjærlighet ❤

15. mai, 2020

Noen ganger er vi ganske opphengt i at noe spesielt skal skje, og noen ganger - etter at vi har snakket med klarsynte - blir vi veldig opptatt av nettopp denne hendelsen. Jeg forstår at det kan være vanskelig å la være å ringe igjen om akkurat dette når det drar litt lengre ut i tid enn det vi klarsynte har antydet, men det lureste du gjør da kan nettopp være å la være å ringe.

Jeg sier ikke det fordi jeg ikke vil ha telefoner, men jeg sier det fordi nettopp det at du ringer kan være en årsak til at ting drar veldig ut i tid.

Alt skjer til riktig tid
Universet har lagt opp en plan for deg, du trenger ikke nødvendigvis detaljene. Planen går ut på at det som ligger i den livsoppgave, skal komme til deg når tiden er rett. Det betyr ikke alltid når du synes tiden er rett, fordi universet tenker tid på en helt annen måte enn det vi mennesker gjør. Vi tenker om en dag, en uke, en måned, eller kanskje et helt år. Muligens ett visst antall dager, eller timer, for den del. Universet tenker "når tiden er rett". Det involverer alle parter som skal være involverte, og siden alle mennesker er utstyrt med en fri vilje, så kan alle vi velge en annen handling enn den universet forutsetter skal ligge i forkant for at din spesielle begivenhet skal finne sted. Derfor kan det hende at det du venter på skal skje, blir forsinket - fordi en av de involverte partene ikke gjør akkurat det som var forventet til akkurat den tiden som var mest sannsynlig. Dette kan du lese litt mer om i ett av mine tidligere innlegg.

Hvordan kan dine handlinger virke til at ting blir forsinket?
Svært ofte, når vi venter på at noe som er forutsagt skal skje, kan vi bli veldig opphengt i utfallet, og nettopp tidsaspektet i når ting skal skje. "Er det lenge igjen til det skjer?" er et spørsmål jeg ofte får, og da svarer jeg så got jeg kan utfra det som kommer opp i kortene mine, eller i klarsynet mitt. Men det tidsaspektet er basert på at alle involverte gjør det som man skal før ting kan skje som planlagt. Så kan det være en av dem som gjør et annet valg enn det som er det mest forventede, og da skjer det en forskyvelse. Dette valget behøver ikke å være et stort valg, eller en stor hendelse. Kanskje er det sånn at det utfallet du venter på forutsettes å skje "når du minst venter det"? Kanskje er det sånn at når du er forberedt på at det skal komme, så får du ingen naturlig reaksjon på det, og kanskje var det sånn at nettopp din naturlige reaksjon var noe av det som var utslagsgivende for at nettopp dette skulle skje? 

Når jeg ber dere om å ha is i magen, så er det ikke bare at du skal roe ned og vente. Du skal også ha tillit til at det kommer "når tiden er moden", min tidsangivelse er bare veiledende, siden det er så mye annet som ligger til grunn for at nettopp dette skal skje. Om alle gjør det som er forutsatt, så vil tidsangivelsen også i de fleste tilfeller være riktig. Men om du stadig sjekker opp at dette fortsatt ligger i skjebnen, så gjør det noe med din måte å leve livet ditt på; altså en måte som ikke var forutsatt, og som dermed er med på å skape forsinkelser, eller endringer i hendelsesforløpet. For, som jeg skrev i et innlegg tidligere, så er ikke framtiden hugget i sten, vi kan forandre på det meste, unntatt vår livsoppgave, vår livslæring eller det som er plassert i skjebnen for denne gangen. Detaljene rundt dette er ikke lagt på forhånd, universet har lagt til rette for at vi skal styres i enkelte retninger, men ikke sagt at ting skal skje sånn eller sånn. Det er opp til oss å forme våre dager, og våre liv, universet bare gir oss målene og legger inn sine ting sånn at vi skal styres i visse retninger. Hvis du derfor bruker livet ditt til å stadig sjekke ut hva som er lurt for deg å gjøre for å nå fram til det som ligger i skjebnen, så forsømmer vi samtidig de øvrige læringene og oppgavene som ligger i vår livsvei. Vi konsentrerer oss så hardt på den ene læringen eller oppgaven, sånn at vi ikke lenger utfører de andre - og dermed gjør vi noe annet enn det som var forutsatt. På den måten skaper vi selv den forsinkelsen/utsettelsen på et utfall, selv om vi tror at vi gjør det for å være godt forberedt.

Å vente er noe av det vanskeligste vi gjør
Det er mange som "står på vent" for tiden. Tiden går aldri så sagte som når vi venter på at noe hyggelig, eller noe spennende, skal skje. Jeg snakker daglig med folk som er lei av å vente, og som har så inderlig lyst til at nå må det da skje noe. Corona har sørget for en ytterligere ventetid for en del som allerede var trekt litt for langt i sin tålmodighet. Men selv nå, når samfunnet har begynt å åpne opp igjen, så er det ikke dermed sagt at alt skal skje akkurat nå, likevel. Det er lett for meg å si at du må ha is i magen, og jeg vet det ikke er så lett for den som får høre akkurat det, å sørge for å ha nettopp is i magen; men det er så viktig! Du må sørge for å leve ditt liv, du må ha det godt i deg selv, og trives, også mens du venter på dette spesielle utfallet. Du må ikke sitte ned og vente, eller å sette hele livet ditt på pause mens du venter. Lev, kjære deg, det er det universet vil at vi skal gjøre. Så skal du se at ting begynner å skje, slik som forutsagt, og nettopp "når du minst forventer det".

Har du forresten sett den filmen som heter akkurat det? "Når du minst forventer det" (Somthing's gotta give)? Med Diane Keaton og Jack Nicholson i hovedrollene, og blant annet Keanu Reeves i en annen fremtredende rolle. Han alene gjør jo nesten filmen verdt å se, men hele filmen er faktisk nydelig, og det er faktisk sånn universet fungerer. Ting skjer ofte når du slipper taket, når du ikke lenger har behov for ha kontroll.

Husk å leve, kjære dere, vårt eget liv er i bunn og grunn alt vi har ❤

 

22. apr, 2020

- Vi må snakke om det, er ofte noe vi har hørt. I noen tilfeller er det vi selv som har sagt det. Men like fullt, det å snakke om ting kan være vanskelig - spesielt hvis snakkingen må foregå skriftlig.

Vi kommer ikke unna det. Svært mange foretrekker faktisk skriftlig kommunikasjon framfor muntlig. Det betyr også at vi som foretrekker den muntlig formen plutselig blir tvunget til å skrive det vi vil si, istedet for å si det. Og når vi leser et budskap: hvordan kan vi være sikker på at vi oppfatter det slik det var ment?

Det er så mye som spiller inn for at kommunikasjon skal være både god og oppklarende. Dialogen skal man nemlig aldri kimse av. Dialog betyr to- eller flersidig kommunikasjon. Det får man til når man snakker sammen, iallefall hvis begge (eller alle) parter er interesserte i å høre hva som blir sagt av motparten(e). Når man kommuniserer skriftlig, får en part si det vedkommende mener, mens korrigerende innlegg underveis blir eliminert. Man får regelrett ikke muligheten til å få innspill på det man skriver, uansett hvor feil man tar. 

Dette gjelder ikke minst den skriftlige kommunikasjonen jeg driver med her på siden. Jeg har en del tanker og betraktninger om livet, som jeg forsøker å formidle til alle dere som leser det. Men jeg har ingen forutsetning for å vite at det dere legger i det jeg skriver når dere leser det, er det samme som det jeg la i det da jeg skrev det.

Da jeg i sin tid studerte informasjon/kommunikasjon var en stor del av utdanningen viet til nettopp å forstå at ett innlegg kan leses på veldig mange forskjellige måter.

En av premissene for hvordan man forstår det man leser, er de berømte "brillene": Hvilken oppfatning har du av vedkommende som har skrevet budskapet er med på å gjøre utslag i hvordan du oppfatter det du leser. Men det betyr ikke nødvendigvis at det var slik avsenderen mente det man skrev. Eksempelvis kan man si at dersom du oppfatter meg som et menneske som griner på nesen over andres gode ideer, så er det akkurat slik du kommer til å lese samtlige innlegg fra meg. Du kommer til å se beviser på min grining overalt, i nærmest enhver formulering, fordi du da forutsetter at det jeg skrev var med utgangspunkt i at jeg grein på nesen over temaet, og dermed kan du kjenne igjen den grininga i nærmest hver eneste setning du leser.

Det samme gjelder om du tenker at jeg er naiv, umoden, eller over-positiv i min tilnærming til livet. Da vil du også lese ethvert innlegg av meg med nettopp det synet på meg i bakhodet, og teksten vil bli farget av din oppfatning av hvem jeg er, og ikke det som egentlig står i teksten. 

Dette med briller er kanskje den største premissleverandøren for hvordan vi oppfatter det vi leser. Det er jo også sånn at hvis du mener at jeg ikke kan noe om temaet, så gidder du heller ikke å engasjere deg i det jeg skriver om det, fordi jeg vet jo egentlig ikke noe om hva jeg forsøker å mene noe om likevel, er det ikke?

Hvorfor jeg bringer dette inn som tema her nå? Jo, jeg antar at svært mange av mine lesere har fått med seg begrepet søring-karantene nå i disse Corona-tider. Jeg bor veldig langt nord i Nord-Norge, og har også fått klar beskjed fra min kommune om at hvis jeg reiser ut av fylket mitt (lenger sør), så må jeg i to ukers karantene når jeg kommer hjem igjen = "søring-karantene". Det er altså ikke sånn at søring-karantenen gjelder bare søringer, den gjelder alle som kommer inn til oss. Og siden alt er lenger sør enn oss, så blir det en slags "søring"-karantene. Noen har forsøkt å påstå at denne karantenen er fordi vi ikke liker søringer, men det stemmer jo ikke. Det er jo fordi våre lokale smittevernleger, de som har ansvaret for helsa vår her nord, har vurdert det slik at vi trenger litt mer tid på å få smittevernberedskapet litt mer opp før vi kan håndtere flere smittede på en trygg og god måte. Det har altstå ingenting med søringer å gjøre, men ren smittevernberedskap. 

Denne debatten er egentlilg et skoleeksempel på hvor galt det kan gå når den som leser, leser noe annet enn den som skriver. Fordi akkurat det er det nok ingen tvil om at flere av partene i debatten har gjort.

For noen uker siden skar vennskapet seg mellom meg og en venninne. Etter at jeg hadde oppfattet i en samtale at noe var riv ruskende galt, fikk jeg en lang melding fra henne der hun forklarte meg, ganske så detaljert, hva jeg hadde gjort galt ovenfor henne. Jeg tenkte gjennom det hun skrev, men kjente meg ikke igjen i det, så jeg svarte med å si at jeg skjønte at vi hadde et problem, men jeg skjønte ikke hva det gikk ut på, så jeg ba om en samtale. Svaret hennes kom veldig fort, og var veldig kort; hun hadde ikke noe problem, så hun hadde ikke behov for å snakke. Hun avviste altså mitt ønske om å finne ut hva som egentlig var galt. Jeg er fortsatt overbevist om at det hele beror på en misforståelse, men så lenge ikke begge parter er åpen for dialogen, så hjelper det ikke. Det er synd å miste en venninne på denne måten, men noen ganger er det kanskje noe sånt som skal til for at man skal forstå hvem man kan stole på, og hvem man bare skal gå videre fra.

Det er som jeg sier; kommunikasjon er noe av det vanskeligste vi mennesker holder på med.

I lys og kjærlighet ❤

20. mar, 2020

Det vi opplever nå er noe menneskeheten ikke har opplevd så mange ganger før. En pandemi, et bittelite virus som har klart å få hele verden til å stoppe opp.

Tvinges til å stoppe opp
Vi stopper opp fordi vi må. Viruset er svært smittsomt, mer smittsomt enn vanlige influensa- eller forkjølelsesvirus. Viruset er også farlig, fordi det angriper lungene. Det kan være alvorlig for alle som får det, men for mennesker med svekket immunforsvar fra sykdom eller annet er det ekstra farlig. Det er derfor vi som er friske, vi som har sterke kropper, vi som kan være smittet uten å merke det, må være solidariske sånn at vi ikke bringer smitte til de som kan oppleve de alvorligste virkningen av det.

Samfunnet er stengt ned til et minimum. Veldig mange mennesker sitter på hjemmekontor om dagen, mange er i karantene fordi de har vært på reise eller i kontakt med mennesker som allerede har fått påvist corona-smitte. Skoler og barnehager er stengte, og noen har derfor permisjon fra jobben sin for å passe barna, mens andre må passe barna mens de sitter på sitt hjemmekontor. Frisører og andre der man jobber i kontakt med andre mennesker er stengt. Reiser du på hytta i nabokommunen blir du hentet hjem, ,  får ikke lov til å leke med mange venner, knapt nok være ute sammen med noen av dem.

Apotekene er åpne, men har restriksjoner på hvor mange som kan være innom samtidig, det samme har Vinmonopolet. Jeg registrerte i dag at også Power har åpent, men til sterkt reduserte åpningstider. Utesteder, kafeer og restauranter er stengt. Det er ingen konserter, teater eller kino for tiden. 

Samfunnet er kort sagt stengt ned for tiden. Folk tvinges til å være hjemme. Det skjer ikke noe spesielt, folk har tross alt ikke kontakt med andre mennsker - man møter ikke andre mennesker.

Og akkurat det ser jeg ganske mye av i spådommene for tiden. Alt er liksom satt på vent. Mange av de som ringer meg har ringt meg før, og har sine prosjekter der vi har sett en utvikling tidligere. Den utviklingen står nå på vent, i påvente av at samfunnet skal komme seg opp og gå igjen. 

Det er alvorlig
Coronaviruset er alvorlig. Ingen tvil om det, daglig ser vi TV-bilder fra hele verden av syke mennesker. Vi får oppdateringer om hvor mange syke det er, og hvor mange døde det er som en følge av viruset. Det er mange. Noen sammenligner denne pandemien med tidligere pestepidemier, som f.eks. Svartedauen på 1300-tallet. Riktig så alvorlig håper jeg det ikke er, Svartedauen tok livet av 1/3 av Norges befolkning på den tiden. Men at Coronaviruset er alvorlig, er det ingen tvil om.

Nettopp derfor er det så viktig at vi tenker gruppeimmunitet, og ikke bare på oss sjøl. Vi har et ansvar ovenfor samfunnet, og det er å sørge for å gjøre vår del for å unngå at viruset skal nå mennesker som er i større risiko for alvorlig utgang enn det vi anser at vi sjøl har.

På tide å se innover
I denne tiden tenker jeg at vi egentlig har fått en gylden anledning til å tenke innover. Gå inn i oss selv, og gjøre den nødvendige innsatsen vi trenger for å bearbeide det fortsatt er ubearbeidet i oss sjøl. Vi har ikke noe valg. Vi kan ikke lenger skylde på tidsklemma. Det er ingen unger som skal hentes i barnehage, eller kjøres på trening. Vi har ingen unnskylding for å la være å ta tak i det som vi har utsatt i så mange år. Benytt denne muligheten. Det er faktisk en gylden anledning til å komme i bedre kontakt med oss sjøl.

Vi skal ut av egoismen
Jeg tror, mye basert på min intuisjon, at mange vil komme ut av den egoismen som har preget samfunnet vårt det siste tiåret. Vi skal inn i gruppekonformitetet igjen. Vi skal lære å finne vår plass i flokken. Vi skal lære at det å være med i en gruppe er grunnleggende for mennesker, og at vi alle må følge gruppereglene for å få være en del av dem. Jeg tror at når vi kommer ut av Coronaperioden så vil vi være endret. At vi kommer til å tenke på annet enn oss selv og det å holde verden som vår egen, personlige lekeplass. At vi finner det lettere å dele denne lekeplassen med andre, og andre som ikke har like spisse albuer som oss selv. At vi kommer ut litt mindre selvopptatte.f

Jeg tror vi må leve i dette lenger enn det vi egentlig tenker oss nå. At denne perioden blir litt lengre enn det vi i utgangspunktet så for oss. Vi kommer til å bli tvunget til å tenke nytt, og dermed kommer vi til å lære så uendelig mye også i denne perioden. 

Ta vare på dere selv gjennom dette. Mange av oss kommer til å kjenne noen som blir syke, og kanskje noen som går fra oss på grunn av Coronaviruset. Vi må gjennom dette også, vi har ikke noe valg, og da må vi også bare akseptere at ting står på vent - det blir forsinkelser på prosesser som er - eller var - igang.

I lys og kjærlighet,

Anne ❤