De første tarotene mine fikk jeg i bursdagsgave hos ei venninne da jeg fylte 19 år. Jeg hadde tenkt en del på tarot, ønsket meg det, men hadde samtidig en enorm respekt for dem, jeg var nesten litt redd dem. Det var en Classic Tarot, og jeg jobbet ganske hardt med å bli kjent med den. Jeg syntes imidlertid ikke at kortene "snakket" til meg, så de ble henvist til hylla, og ble vel egentlig liggende der.

For noen år siden kom jeg over en annen kortstokk, Anne Stokes Gothic Tarot. Denne stokken kjennes å utrolig mektig, og den snakker litt mer til meg enn Classic Tarot-stokken min, så jeg gjenopptok mine studier om tarotenes bruk og betydnininger. Men det var ikke før jeg kom over Hanson-Roberts tarot at jeg følte at det løsnet litt i kommunikasjonen mellom kortene og meg. Jeg er fortsatt i trening på tarot, så disse bruker jeg kun til treningsoppdrag. Jeg kommer ikke til å ta tarot i bruk i betalte veilendinger, før jeg kjenner at jeg kan opprettholde kvalitet på readingene mine med dem.

Med Anne Stokes Gothic Tarot kom interessen for tarot inn i livet mitt igjen. Kortene er nydelige, og budskapene kraftfulle.